19 Jul Day 4 – The challenge of driving a scooter

ENG

It can be rather challenging driving a scooter. Even though it sounds easy. Some of us soon discovered how large small cars can feel like when passing the scooters. While trucks are massive. We have to be alert all of the time. Checking mirrors for traffic. Plan ahead to let cars pass us. After four days on the road. The programmer decided to park his scooter. The stress level is too high and his broken arm in casting is still unpleasant to drive with. Which makes the journey even more challenging. However, he don’t want to leave and travel home. So the stonemason sat on the phone yesterday evening. Calling every seller with a car with four seats in a certain price range. After a couple of hours the stonemason have arranged a meeting in Snåsa tomorrow morning. The seller has an eight seated Caravelle. Perfect for the Piaggio scooter and the programmer. He will follow us up to Nordkapp in the car.

During the evening at Snåsakro. All of us settled down in the house we rented. The architect walked around at the truckstop. Photographing trucks. The engineer calculated how much air his scooter could take. The programmer had a good time. Sitting on the stairs looking at engineer making his calculations. And the stonemason made flesk og duppe.

NO

Å kjøre scooter høres enkelt ut. Prosessen er som følger: sett i nøkkel, vri om, hold brems inne og trykk på start, gi gass. Automatgir og en lav topphastighet ordner resten. Det som ikke kommer frem er hvor krevende det kan være å kjøre scooter over lengre strekninger. Etter flere dager på veien kjenner man hvor liten man er på scooteren. Små biler tar mye plass og trailere er massive. Å holde stø kurs er ytterst nødvendig slik at man blir forutsigbar for andre i trafikken. Det gjør det enklere for andre trafikanter å ta forbikjøring. Deretter hold øye i speilene hele tiden. For å tilpasse kjøringen og unngå overraskelser. Etter fire dager med kjøring velger programmereren å tre av scootersetet og ikke kjøre Piaggioen videre til Nordkapp. Vi er nesten halvveis på turen. Å føle seg utrygg er slitsomt og det blir ikke bedre da følelsen av utrygghet har satt seg. Vi har heller ikke tid til lengre pauser på ett sted for å få roen i kroppen igjen.

Programmereren ønsker å bli med videre på reisen. Så mureren gikk i gang med å finne bil på Finn i Snåsa. Etter mange telefonsamtaler og ivrige bilselgere endte vi med en eldre åtteseter Caravelle. Vi deler prisen i fire så har vi sikret at programmereren blir med videre på reisen i vår nye følgebil. I tillegg har vi sikret transportmiddel til hjemreisen.

I Snåsa fant alle roen. Flott natur, hyggelige ansatte på butikken, jovial snakk med kommunens næringssjef og en vennlig ansatte på Snåsakroa. Arkitekten ser på trekkvogner og fotograferer de flotte maskinene på truckstoppet rett utenfor huset vi bor i. Ingeniøren regnet ut lufthastigheten inn i motoren på TGB Express-scooteren. Programmereren kan sitte avslappet og se på ingeniøren tegne diagrammer. Mureren lager flesk og duppe, noe han har ønsket seg i flere dager.

“Er det miljøvennlig å kjøre scooter?” Arkitekten

“Vi kjører noe av det verste vi kan kjøre. 2 takters motor. Vi brenner mer olje per mil enn hva bilen min har gjort på fem år.” Mureren