This post is at the moment just in Norwegian due to the length. The post will be translated to English when there is enough time. We have been driving almost none stop the last couple of days. Leave few hours to write.
However, here is a short sections of what happened. We drove over Salt Mountain (Saltfjellet). The engineers scooter broke down. Ironic since it was the newest scooter with only 2200 km on the mileage counter. This resulted that we almost lost the ferry over to Narvik.
NO
Fuglekvitter
Russisk kjefting
Barn skrek
Lasterbiler akselererte
Passasjerfly tok av
Hammerslag på metall
/
Morgenstund på campingen i Mo i Rana.
Saltfjellet
Vi skal over Saltfjellet som er eneste til Narvik. Det var meldt nedbør på 20mm de neste timene. Vi kledde oss for regn og kald vind. 450 høydemeter senere måtte arkitekten stoppe. Scooteren slet opp bakkene til Saltfjellet. 8 graders helning sendte fartsnålen på speedometeret ned til maks 40km/t. Motoren nekter å skifte gir. Planen om å kjøre til Narvik den dagen var bare å glemme. Det gikk for sakte. Ingeniøren tilkalte programmereren, vår nye følgebilsjåfør. Et kvarter senere dukket han opp med den signalrøde kassebilen. Arkitekten lastet av all bagasje og reservedrivstoffet inn i bilen. Farten opp fjellet økte med nesten 15km/t. Scooteren tok igjen ingeniøren og mureren. På toppen av fjellet kunne vi se de regntunge skyene i det fjerne som blinket med lange mellomrom. Skyene blåste vekk fra oss. I stedet stod skuffelsen over oss da vi kun ble servert våt veibane. Vi forespeilet kraftig nedbør på en vanskelig fjellovergang.
Plassering av scooter i veibanen
Arkitekten hadde fulgt på hvordan ingeniøren plasserte scooteren i veibanen. På en lang strekning hadde ingeniøren lagt scooteren litt til venstre for midten i sitt eget. Greit valg på en rett strekning med god oversikt. Men da en semitrailer kom i møte, lå ingeniøren fast på plasseringen. En grønn bil som lå tett trafikk bak semitraileren så ikke ingeniøren. Motorsyklister er raskt vanskelige å se hvis plasseringen ikke tar høyde for blindsoner. Den grønne bilen la seg ut i motsatt felt, klar til forbikjøre traileren. Arkitekten var så situasjonen og la seg tett til høyre, bak ingeniøren for bedre synlighet. Bilen la seg raskt tilbake i sitt eget felt.
Arkitekten vinket ingeniøren inn i en veiskulder etter Saltfjellet. Mureren kjørt forbi. Lei alle stoppene den dagen. Arkitekten tok opp temaet om sikker veiplassering som motorsyklister lærer på MC-kurs. I svinger, trange veier og i møte med store kjøretøyer plasseres motorsykkelen der den er mest synlig, får handlingsrom og veigrep.
Motortrøbbel
Opp en bakke utenfor Tysfjorden, smalt det i motoren til ingeniørens TGB Expressen-scooteren. Farten falt raskt og ingeniøren måtte dytte scooteren opp den siste delen av bakken. Han satte opp scooteren så langt ut på siden det var mulig, men høye dreneringsgrøfter hindret han i å få scooteren ut av veibanen. Bakketopp, trang vei og langtransport i 100km/t gjorde situasjonen livsfarlig. Blikket til første langtransportsjåføren med lastebil sa at vi måtte komme oss vekk. Raskt! Arkitekten kjørte av sted med scooteren, fant en busslomme hvor ingeniøren kunne sette scooteren. Ingeniøren trillet scooteren mens arkitekten lå med god avstand bak og varslet kjøretøyer om hinder i veibanen.
Stemplet gikk i stykker. Mye sannsynligvis som et resultat av olje med lav kvalitet som var med på å føre til høy temperatur i brennkammeret. Stempelet hadde stygge merker og scooteren nektet å bevege seg. Fjellveiene presset TGB Express-scooteren til maks. Dette 60km unna ferjekaia, to timer før siste avgang. Programmereren kom tilbake i følgebilen. Vi tok ut den parkerte Piaggioen og dyttet TGB Expressen inn i bilen. Ingeniøren skiftet bensinfilter og fylte på drivstoff i reservescooteren før vi la ut på veien igjen. Men ved full gass mistet motoren effekt. Dette skjedde i en bakke med semitrailer og biler bak. Heldigvis et sted med lav hastighet og god oversikt.
“Faen, den maskinen din går som en bøtte med dritt.” Ingeniøren på telefonen med programmereren
“Du kjører min scooter så tar jeg Piaggioen.” Arkitekten vet at tiden renner ut for å rekke ferja
“Han (programmereren) sa du må ha nesten maks gasspådrag. Så går det.” Ingeniøren
Den neste timen kjørte vi på maks, uten stopp. Fra et stykke oppe i fjellet så vi ferja nede i fjorden. Alle MC-kunnskaper fra tunglappen slo inn for arkitekten på den lille sorte italienske scooteren. Ingeniøren lå tett etter med arkitektens sprekere scooter. Vi rakk det.
På ferjekaia møtte vi mureren som hadde ventet godt over en time.
“De italienske scooteren der er bygd for Roma. Ikke Nord-Norske veier.” Ferjemannen
“Vi har kjørt 1000km allerede.” Mureren
“Åja. Jaja.” Ferjemannen går videre
