verdens ende / Norway to
İstanbul / türkiye

A scooter journey / Summer of 2013

During the summer vacation of 2013. The architect and the stonemason embarked on a journey to Istanbul. The idea came from a Norwegian TV program, where we saw four people traveling the Mongol Rally with mopeds. Originally we wanted to drive to India. However, two war zones in between and time made us shorten the trip in half. With destination for Istanbul instead. Except for deciding on the destination, we didn’t plan anything else. The stonemason had a scooter from before. The architect bought his scooter the evening before the journey. With the help from a mechanic to do maintenance during the night. The scooter was set to go the following day. 

 

We drove through eleven countries – Norway, Denmark, Germany, Polen, Czech Republic, Slovakia, Austria, Hungary, Romania and Bulgaria, finally arriving Istanbul in Turkey. It took us 15 days and 3487 kilometers (2167 miles).

 

The stonemason, with the long hair, drove a 2005 Suzuki Katana 50cc. The architect, with the red hair, drove a 2004 Honda SFX, 50cc. We reached a top speed of 60kph downhill in Romania. 

 

We camped on a fotball field in Denmark and lived in a four stare hotel in the middle of Romania. During the day the temperature could reach well above 40 Celsius (104F), with record high at 49C (120F). We were each stung six times by bees.

 

One of the scooters was said not to survive by a mechanic in Liberec in the Czech Republic. The other scooter lost the exhaust three times. Two of the times we got help from people whom welded the exhaust together. The third time it broke was on the highway in the middle of the night in Istanbul. The stonemasons scooter roared through neighborhoods and in front of riot police. 

 

When arriving at a hotel in Istanbul industrial centre, we booked the first plane home to Norway. We stayed in the city for eight hours after parking the scooters. 

 

The journey was a success. We only met friendly people. Helping us along the way to Istanbul. The longer south we traveled, the more people smiled seeing our Norwegian number plates on the scooters. 

journey

Day 01 – 126 km
Day 02 – 255 km
Day 03 – 180 km
Day 04 – 85 km
Day 05 – 283 km
Day 06 – 360 km
Day 07 – 240 km
Day 08 – 231 km
Day 09 – 177 km
Day 10 – 249 km
Day 11 – 231 km
Day 12 – 246 km
Day 13 – 219 km
Day 14 – 273 km
Day 15 – 332 km

 

Total 3487km

where

Day 01 – Verdens Ende – Brønderlev (DK)
Day 02 – Brønderlev – Esbjerg (DK)
Day 03 – Esbjerg – Schleiswig (DE)
Day 04 – Schleiswig – Kiel (DE)
Day 05 – Kiel – Tangermünde (DE)
Day 06 – Tangermünde – Liberec (CZ)
Day 07 – Liberec – Opatov (CZ)
Day 08 – Opatov – Bratislava (SK)
Day 09 – Bratislava – Esztergom (HU)
Day 10 – Esztergom – Hódmezövásárhely (HU)
Day 11 – Hódmezövásárhely – Caransebeș (RO)
Day 12 – Caransebeș – Craiova (RO)
Day 13 – Craiova – Svishtov/Свищов (BG)
Day 14 – Svishtov – Svilengrad/Свиленград (BG)
Day 15 – Svilengrad – Istanbul (TR)

budget

Honda SFX: 5000kr / $615
Air filter: 5kr / $0,6
Rear tire: 320kr / $40
Fuel: unknown
Hotel: unkown
Bananas: unkown

 

Total: 5325kr / $655,6 + unknown

(the Architect)

scooter journal

in Norwegian

Introduksjon

Sommeren 2013 kjørte arkitekten og mureren hver sin scooter fra Verdens Ende til Istanbul. 3487 kilometer ble spredt over 15 dager med kjøring. Vi møtte utrolig mange fine mennesker som vi fikk hjelp og støtte da det oppstod problemer underveis. Arkitekten skrev korte blogginnlegg fra reisen for å oppdatere familie og venner hjemme i Norge.

Hódmezövásárhely, Ungarn
Torsdagskvelden den 25. juli / Dag 9
Første dag som ble publisert på reisen.

Vi har ankommet Hódmezövásárhely i Ungarn som ligger 30 km fra grensen fra Serbia. Utrolig fin liten by hvor vi med en gang ble kjent med eieren av hotellet takket være Martins interesse for hester. Han og en rekke andre i dag har vært veldig behjelpelige. Personalet på en bensinstasjon 100 km tilbake sponset oss med energidrikke og god stemning.

I går, den 24, møtte vi den ungarske brytelaget (gresk-romerske, sånne som  kaster hverandre i bakken), de trengte bilder i solnedgangen som vi selvfølgelig ordnet, og de fant bo til oss.

I Bratislava møtte vi svenske Marcus med 10 ganger større motorsykkel enn våre to scootere til sammen (den er bråker masse), så var det australieneren som hadde kjørt 30 000 km verden over og hadde allverdens tips til reiser som vi driver med. I tillegg til Martin som ble kidnappet av en taxisjåfør var de med på å gi Bratislava det lille ekstra.

Lørdag den 27. juli / Dag 11

Romania er veldig flatt i den øvrige vestlige delen. Ettersom vi kom oss sent av sted fra byen med det vanskelige navnet klart vi å få en rekke nye kilometere på veien. Heten er nå høyere enn vi har reist i tidligere, det høyeste som ble målt i går var 36 grader. Mandag neste uke skal det visstnok overstige 40 grader. Pauser blir det mange av langs veien for oss og scooternes som må hvile. Vi var innom Timisoara for lunsj, her skulle vi gjerne ha tilbragt fredagskvelden. Byen er fylt med restauranter og barer i sentrum kontra Caransebes, hvor vi har overnattet, fremstår som farlig mystisk. Rundt torvet i Caransebes ligger det 11 banker, men ingen lett synlige restauranter. Vi har aldri opplevd så mange muligheter for uttak på noe sted i løpet av reisen. Å finne restaurant ble en oppgave i seg selv. Vi har hørt at vi kan entre områder med ramadan nå og skal ikke utelukke at dette gjaldt for Caransebes. Det kan bli noe vanskelig med ramadan for oss når vi er så glad i mat som vi er og må ha det tre ganger i løpet av dagslyset. Utelivet er delt på to sider av byen. Øst for lokale, der var vi ikke velkomne. I vest kunne du gjerne komme med familien for livemusikk og mat. Vest var utelukket best, selv om vi ikke dro med hele familien våre på scooterne.

 

Neste strekke vil sende oss nær Bulgaria som kan bli interessant. De første rumenerne vi møtte innen for grensen i går advarte oss mot tyver og svindel i deres kjære naboland. Før start i dag har vi kjørt 2400 km. Nå er det 1000 km igjen.

Craiova, Romania
Søndag den 28. juli / Dag 12

Vi er fremdeles i Romania, i natt ble vi i byen Craiova som er omringet av forfallene industribygg fra kommunismen. Caransebes til Craiova er hittil den flotteste strekningen, spesielt grensen opp mot Serbia. De rumenske trailerne er de mest dristige på veien her, da de passerer kan vi strekke ut armen og ta på dem. Hunder, høner og diverse andre dyr vandrer over veiene, gjerne flere på en kort strekning. Langs veien i dalen fra Caransebes selges epler i store masser og brennevin av ymse frukt fra familiene som driver jordbruket. I byen Craiova tok vi inn på fire stjerners hotell, hittil det flotteste stedet vi har bodd og med den beste maten på turen. Prisen er bedre her enn på vandrerhjemmet i Esbjerg, Danmark. Scooterne i den ekstravagante bilparken på parkeringsplassen gjorde overraskende inntrykk på enkelte av gjestene.

 

I dag regner vi med å kjøre inn i Bulgaria. Vi har 500 km igjen til grensen til Tyrkia.

Svishtov, Bulgaria
Mandag 29. juli / Dag 13

Eksosanlegget til Martin knakk av kort tid etter start og ga oss større mengder med oppmerksomhet enn noen gang tidligere på turen. Stripsene som hadde holdt anlegget på plass klarte ikke de rumenske veiene lenger. Jakten på mekaniker en søndags formiddag ga oss mange ristene hoder, de pekte på hverandre og ba oss prøve der vi allerede hadde vært. Heldigvis fant vi et bussverksted helt i utkanten av byen. Mekanikeren klarte å sveise den sammen igjen og finne deler som han modifiserte så det passet scooteren. En stor takk til gjengen på Auto Service som reddet oss på en søndag uten noen kostnad. De vinket oss bare videre mot Istanbul. I neste by fikk vi guidet tur til bank og restauranter som bare solgte kaker. Kakene holdt ikke mål og Martin begynte å kjøre rundt i parken i jakt etter en ukjent restaurant han hadde hørt om. Politiet ble ikke så begeistret som vinket oss vekk. Da bruten av en politimann forstod problemstillingen fulgte oss igjennom parken så lenge vi trillet scooterne med. Vi fikk oss pizza med utsikt til nasjonalteateret.

 

12 kilometer før grensen til Bulgaria eier InterAgro alt, et kjempestort selskap. Hovedveien deres er nok den verste strekningen vi har kjørt på hele reisen. Litt krise blir det når solen faller kraftig på himmelen nå sammenlignet med hva den gjør i Norden, og vi har ingen anelse om det er mulig å bo i enden av veien eller at de har bank der heller. Valuta og eksosanlegg var tingen som krisemaksimerte dagen. I enden av den grusomme veien får vi holdt igjen den siste ferjen som seiler over til Bulgaria. Nå er vi i Svishtov, Bulgaria, som antagelig ikke har sett to nordmenn på lenge. GPSen vår viser 534 km igjen til Istanbul. For oss blir det to dager reisen uten fallende eksosanlegg og andre ukjente kriser.

Svilengrad
Sent på kvelden den 29.juli / Dag 13

I morgen regner vi med å nå Istanbul på oss. Vi har kun 270 km igjen og bor nå i Svilengrad ved grensen til Tyrkia. Batteriet på laptopen dør straks så dette er hele oppdateringa.

İSTANBUL!!!
31.juli / Dag 15

Vı er ı Istanbul etter 330 km ıntens kjorıng paa dag 15. Vı vet ıkke rıktıg hvor vı er, men det er ıkke ı Istanbul sentrum som  vı passerte ı natt. Martıns scooter er syk, eksosanlegget mıstet bolten paa motorveıen som vı tılfeldıgvıs traff ıgjen etter at gpsen gıkk dod. Aleksander ble ırrıtert paa en lastebıl som tok for mye plass ı en kö, hektet fast bagasjen og kjörte ınn ı den en gang og ga gass for aa treffe den enda en gang ı ırrıtasjon. Ströket vı bor ı fıkk vı ınntrykk av aa vaere veldıg krımınelt, hotellvertene hadde aldrı hatt gjester som oss tıdlıgere. Men vı er ı ekstase for aa ha kommet fram og bıllett hjem er allerede bestılt.

For den merkelıge teksten, saa dode laptopen for to dager sıden. Det blır mer tekst og bılder, men först naar vı har kommet hjem.

Verdens Ende – Istanbul
1. august

Ideen om å kjøre til Istanbul er enkel. Kjør og hold scooterne på veien. Dag 15 var den mest utfordrende. Istanbul tok hardt på. Med en befolkning på 15 millioner og et annet veimønster enn tidligere opplevd, skjedde veldig mye i Istanbul. Mureren lo det ene øyeblikket og skrek i frykt det neste. Arkitekten holdt gassen på maks så ofte som mulig. Vi måtte vekk fra hovedveiene og finne et sted å bo. Tipset vi fikk fra Hells Angels i Danmark var – Ikke kjør om natten! I Bratislava ble vi bedt om å sørge for å spise og drikke masse mens vi var på veien. På Honda Service i Leberec ble scooteren til arkitekten dømt til å slutte å virke etter 2000km. En erfaren tysk motorsyklist beste tips – Hold dere unna motorveien! Vi trosset alle tipsene vi hadde fått da vi kjørte i Istanbul.

 

Nå er vi tilbake i Norge. Det er en veldig deilig følelse. Men vi lengter etter å kjøre noen kilometer til.

STATISTICS

in Norwegian

3487km på scootersetet. Ferjer ikke medregnet.

232km var gjennomsnitts kjørelengde per dag.

360km var lengste dagstur.

85km var korteste dagstur.

60 km/t var høyeste hastighet i slakk nedoverbakke.

20 km/t var laveste hastighet i oppoverbakke.

49 grader var høyeste temperatur i skyggen.

17 løshunder og én hund med eier jaget scooterne ut fra besøkte bensinstasjoner.

To fjellkjeder ble krysset: Südkarpaten i Romania og Balkanfjellene i Bulgaria.

Arkitekten fikk seks vepsestikk, 12 fluer i øret, og kolliderte med én og samme lastebil i kø to ganger.

Mureren pekte 51 ganger på interessante ting som arkitekten ikke fikk med seg.

Mureren fikk seks vepsestikk, eksosen løsnet tre ganger, noe som resulterte i et massivt bråk.

route